Øya Hong Kong (Hong Kong) ble i 1842 overdratt England "til evig tid", da England under den første opiumskrigen angrep Kina . 18 år sent skaffet engelsksmennene seg rettighetene til Kowloon - halvøya overfor selve Hong Kong. I 1898 tvang engelsksmennene kineserne til å overdra dem landområdet nord for Kowloon på en 99-årig leieavtale. Dette område ble kjent som: "New Territories"
Hong Kong ble fra 1842 anvendt som et handelssentrum - en inngangsport til Kina. Men etter kommunistenes seier i Kina innførte England og USA en handelsblokade, som avskar forbindelsen. Hong Kong var fra da av nødt til å importere alle forsyninger ad vannveien, og av samme årsak nødt til å øke eksporten. Det ble rask utviklet en lettindustri, hvorfra det ble eksportert tekstiler, tøy, plastikk- og elektronikkprodukter. Akkurat som i Taiwan og Sør-Korea ble denne utviklingen kraftigt støttet av vestmaktene, som under den kalde krigen var interessert i å fremme disse "bastionene" overfor det kommunistiske Kina.
Stigningen i handelen og eksportindustrien forvandlet samtidig Hong Kong til et sentrum for finanskapitalen, kommunikasjon og transport. Regjeringens politikk bidro til denne utviklingen, idet den fastla lave skatter, lave tollsatser og anonymitet og frihet for kapitalbevegelsene.
I slutten av 1970 åpnet Kina opp overfor handel og utenlandske investeringer, hvilket plasserte Hong Kong i en posisjon, hvor den kunne høste enorme profitter. Den hadde en av verdenens best naturhavner, sofistikerte internasjonale system til investeringer og handel samt store og moderne containerterminaler. 30-50 % av Kinas samlet utenrikshandel gikk gjennom Hong Kong, og derfra stammet også 90 % av investeringene i den kinesiske Kwangtung provins.
Nesten hele befolkningen i Hong Kong er av kinesisk avstamming, som slo seg ned i området etter en lang rekke innvandringsbølger, det grunnleggende alle skyldtes de politiske og sosiale forandringene i selve Kina.