Japan-bilde-reise.php Geografi Hovedstad Tokyo Areal 377.915 km2 Innbyggertall 127,8 mill. Språk Japansk Religion Shinto/buddhisme Økonomi BNI pr. capita 38.410 USD (2006) Vekst i BNP pr. capita 2,5 prosent (Skøn EIU for 2007) Valuta Yen Regjering Statsoverhode Keiser Akihito (siden 1989) Regjeringsleder Statsminister hr. Yasuo Fukuda (siden 25. September 2007) Utenriksminister Hr. Masahiko Komura (siden 25. September 2007) Innenrikspolitikk Parlamentet (Di) består av to kamre: Underhuset, hvis stemmer er avgjørende i de mange forholdene, herunder for hvem som blir statsminister, har 480 medlemmer, som velges for høyst fire år ad gang. Statsministeren kan når som helst skrive ud valg. Overhuset med 242 medlemmer, som velges for en seksårig periode. Hver tredje år er halvdelen av medlemmene på valg. Det sentrumhøyreorienterte Japans Liberale Demokratiske Parti (LDP) har med to kortvarige unntak hatt regjeringsmakten i hele etterkrigstiden. Etter det siste valget til Underhuset i september 2005 sitter LDP på 295 mandat. Sammen med koalisjonspartneren Nyt Komeito råder regjeringen over de 2/3 av stemmene, hvormed de i henhold til forfatningen kan tilsidesette Overhusets beslutninger. Det største opposisjonspartiet, Japans Demokratiske Parti, har 113 mandat. Flere består opposisjonen av en rekke mindre parti (bl.a. Det Sosialdemokratisk Parti og Det Kommunistisk Parti). LDP vant Underhusvalget på en politikk om nødvendige, omfattende reformer, først og fremst privatisering av det japanske postvesenet, reduksjon av den offentlige gjelden og størrelsen av den offentlige sektoren. I september 2006 overtok Shinzo Abe posten som statsminister etter Koizumi, som hadde sittet i de maksimale to valgperiodene. Tross innledningsvis stor popularitet og diplomatisk suksess gjennom offisielle besøk i Kina og Sør-Korea, løp han regjeringen inn i en rekke innenrikspolitiske skandaler. Det førte til et historisk nederlag ved valget til Overhuset i juli 2007, og kort tid etter måtte Ape under dramatiske omstendigheter trekke seg som statsminister. For første gang siden 1955 har opposisjonen nå flertall i Overhuset, hvilket giver den muligheten for å blokkere og vanskeliggjøre lovforslag, særlig fordi regjeringen nøler med å trumfe gjennom lovgivningen i Underhuset, da LDPs popularitet i befolkningen er lav. Det er opposisjonens erklærte mål å velte regjeringen. LDP vil på sin siden gå langt for å unngå et Underhusvalg så lenge som mulig av frykt for å miste sitt solide flertallet også det.