- Brezhnev, Shelepin, Mazurov, Kirilenko og Shelest, svarte Bulgakov så fort han kunne.
Oj, tenkte Stofskji, det er jo mine favorittmedlemmer, ikke det at man skal ha favorittmedlemmer, men…
- Ok, det holder, sa han til Bulgakov, han klarte bare så vidt å skjule hvor stolt han var som hadde fått en så kunnskapsrik tankbilsjåfør.
Stofskji ba med Bulgakov inn på formannskontoret, og velkomstseremonien ble avsluttet med en kopp kaffe og vodka, faktisk mer vodka enn Bulgakov turte drikke, så han spyttet det ut når han trodde at Stofskji ikke så det.
Stofskji på sin side så selvfølgelig at Bulgakov spyttet ut vodkaen, de satt jo ansikt til ansikt.
Stofskji spanderte vodka på alle nye tankbilsjåfører, ikke bare var det en del av velkomstseremonien, men det var også en test på om de nye sjåførene ville kjøre i beruset tilstand. Han ble sterkt imponert over at Bulgakov spyttet ut vodkaen, bare en av ti nye sjåfører turte å gjøre det. Han bestemte seg straks for å gi Bulgakov en av de nyeste og beste bilene.
- Ja du får komme deg inn i bilen med en gang, sa han til Bulgakov, brøytebilfører Tarov sitter i bilen sin nede ved Spikarovplassen, og er nesten tom for diesel, det skulle tatt seg ut om ikke Spikarovplassen blir brøytet i dag som det er vaktkompanibytte ved Vinterpalasset .
- Og se opp for løshunder, det er ikke noe sted i vestsovjet som har så mange løshunder som Spikarovplassen la han til.
Bulgakov gikk ut og satte seg bak rattet i den store tankbilen han hadde fått tildelt, han hadde aldri kjørt noe lignende noen gang. Sannheten var at han hadde aldri kjørt noe motorisert kjøretøy i det hele tatt..Og så kom disse løshundene på toppen av det hele. Han hadde riktignok vært med onkel Bodin og kjørt grus fra steinbruddet i Novrajemi, men det måtte minst være ti år siden.
I går hadde moren hans hadde til og med foreslått, ikke helt uten grunn, at han skulle montere støttehjul på den nye sykkelen sin, ihvertfall den første måneden. Han nektet selvfølgelig på dette og sa at det kom til å se dumt ut.

-God tur, kamerat. Bulgakov hørte formannens stemme bak seg, før han så ryggen hans svinge inn på kontoret.
Vel, på grunn av den strenge vinterkulden gikk motoren døgnet rundt så den ikke skulle fryse fast, han behøvde i hvert fall ikke å bekymre seg om hvordan han skulle starte bilen.
Gass, bremser, gir og styre visste han hva var. Så var det bare å finne ut hvordan og når de skulle brukes.
Etter mye om og men, og med følge av noen skulmende blikk fra vinduet på kontoret fikk han bilen i bevegelse. Han kjørte, med nervene i helspenn, ut av garasjen, og ut på hovedveien.
Første gir får klare seg tenkte Bulgakov, dette går nok bra. Ikke før hadde han tenkt tanken så sprang det en løshund ut i veien. Han trådde alt han kunne på gasspedalen i den tro at han tråkket på bremsepedalen. Hunden forsvant med et høylydt klynk under bilen, og var borte før han rakk å bremse og stoppe.
Bulgakov hoppet ut av bilen og kikket under den, der var det ingen hund. Så fikk han øye på hunden i fullt firsprang et par hundre meter borti gata. - Jaja, litt av en lærepenge, mumlet Bulgakov, det er ikke alle som er så heldige. Han bestemte seg for å kjøre litt saktere i tilfelle det skulle dukke opp flere hunder.
Etter fire kilometer, to timer og det som virket som en evighet var Bulgakov fremme på Spikarovplassen. Gjennomvåt av svette stoppet han og så seg rundt. Borterst på plassen så han en brøytebil, det må være Brøytebilfører Tarov tenkte han, og satte kursen mot brøytebilen. Men han kunne ikke se noe til alle løshundene som Stofskij hadde advart ham mot. Han bestemte seg for å spørre Brøytebilfører Tarov om dette.
Tarov kom ham i møte når han nærmet seg brøytebilen, og gjorde tegn til at han skulle stoppe. Tarov så ut som en snill mann.
- Ja, det var sannelig ikke et minutt for tidlig, jeg har nesten gått tom for diesel, og det skulle tatt seg ut om ikke Spikarovplassen blir brøytet i dag som det er vaktkompanibytte ved Vinterpalasset. Vi får se til å fylle på så jeg blir ferdig mens det ennå er lyst ute, det er bare å kjøre inntil.
Tarov tok seg av påfyllingen mens Bulgakov sto og så på.
Brøytebilfører Tarov var ikke av de mest pratsomme så Bulgakov følte seg litt beklemt der han sto. Han så seg rundt.
- Hva med hundene ? glapp det plutselig ut av ham.
- Hundene forsvinner når de ser at jeg kommer, svarte Tarov med den største selvfølgelighet. Du skjønner at jeg har brøytet Spikarovplassen hver vinter i åtte år, og det er ikke få løshunder som har fått seg en liten støkk i det de oppdager at jeg kommer i full fart rett i mot dem. Etter hvert har de lært at det er best å holde seg unna.
- Jaja, da har de i hvert fall fått seg litt av en lærepenge, sa Bulgakov, det er ikke alle som er så heldige.
- Nei det skal være sikkert og visst, der du kom ifra, ute på Gagaringaten, bryr de seg ikke om å bremse for løshunder, og det er mer en gang at jeg har tatt med meg hunder hjem derifra for å spjelke bein og plastre ører.
Bulgakov smilte og tenkte sitt, men nevnte ikke hunden han hadde kjørt på med et ord, av frykt for at brøytebilfører Tarov godt kunne miste det gode humøret sitt av mindre.
En tanke slo ned i hodet hans. Hvorfor dro Saki, jegerhunden til tante Josofa, så plutselig på ferie og aldri kom tilbake mon tro ? Hadde Tarov hatt en finger med i spillet ? Vel, ikke tid til å tenke på det nå, etter hver diesellevering skulle tankbilen straks leveres for oppfylling på hovedutkjøringen igjen.

Vel tilbake på hovedutkjøringen for diesel for tiende distrikt satte Bulgakov seg ned på en krakk på kontoret. Formann Stofskij var ikke å se, og Bulgakov begynte å tenke. Hm, tenkte han,jeg er jammen heldig som har fått en så fin og viktig jobb. Dette må feires, ja det må det, i kveld skal jeg gå på horehus. Men er det horehus her i Brgnjy mon tro?
Han visste at noen av mennene i naboblokka hjemme hadde en sjakklubb, men det gikk rykter blant skravlekjerringene i gården om at det ikke akkurat var sjakk som sto på programmet når karene møttes.
Han måtte få lurt ut av dem hvor horehuset lå.
På veien hjem fra arbeidet møtte han Propp, en av medlemmene i sjakklubben.
- Hei Propp.
- Hei, jasså, er det ikke unge herr Bulgakov som er ute å spaserer ?
- Jo, jeg kommer fra den nye jobben min som tankbilsjåfør på hovedutkjøringen for diesel for tiende distrikt.
- Ja det må jeg si, fin jobb det, men pass deg for formannen, Stofskij, han kan være litt av en rakker.