Valpefødselseremonien foregikk hvert år på den måten at den høygravide tispa ble båret inn i en spesiell fødestue laget kun til dette formål, tre dager før fødselen var ventet. Der våket landsbyens høvding, samt to jomfruer helt til fødselen var overstått. Så skulle høvdingen komme ut med stolt mine, banke septeret sitt tre ganger i bakken og meddele folket at en ny valp var unfanget.
Dette året var intet unntak, høvdingen bar den høygravide tispa inn i hytta og de to jomfruene fulgte etter.
Etter tre dager samlet alle landsbyens beboere seg utenfor hytta for å høre høvdingens meddelelse om at en ny valp var født. Enkelte spesielt ivrige og utadvendte innbyggere av den yngre garde kom sågar med tilrop.
Men ingen høvding kom ut. Dagen etter gjentok det samme seg, ingen høvding kom ut, og innbyggerne begynte å bli utålmodige.
Den femte dagen holdt de ikke ut lenger og de fleste ropte høylydt og ikke så rent lite irritert på høvdingen. Høvdingen skjønte at han nå måtte gå ut selv om det enda ikke var født noen hund, ellers risikerte han opptøyer i landsbyen sin.
Det sies at det for flere hundre år siden hadde det samme skjedd, ingen valp ble født og høvdingen nektet å gå ut av hytta. Etter fem dager begynte innbyrdes knuffing i flokken som sto og ventet, etter seks dager var det åpenlys slossing og etter syv dager sto hele landsbyen i brann. Tre døde og femten skadde var resultatet av at høvdingen nektet å komme ut av hytta.
Høvdingen ville nødig at denne katastrofen skulle gjenta seg og bestemte seg for å gå ut. Da han endelig kom ut av hytta oppsto det en fullstendig stillhet blant innbyggerne. Sliten som han var etter fem dager uten søvn, var det bare så vidt han orket å løfte septeret sitt, men han banket det tre ganger i bakken.
- I år er det ikke født noen valp, nærmest mumlet han.
- HVA ??? Hørte jeg riktig ? sa en av de nærmeste innbyggerne.
- Sa høvdingen at det ikke ble født noen hundevalp i år ?
- Det stemmer, fortsatte høvdingen, det blir ikke født noen hundevalp i år, tispa har allerede reist seg og vil ut av hytta.
Innbyggerne startet å mumle seg i mellom og mumlingen steg til ville hyl og storlydt gråt inn ti minutter var gått.
Hva har vi gjort for å fortjene dette, spurte de i fortvilelse, hvilken elendighet, to år på rad uten valpefødsel, hvorfor blir vi nektet det søteste vi vet.
Fortvilelsen ville ingen ende ta og i tre dager og tre netter sørget innbyggerne over valpen som ikke ble født.
Det verken høvdingen, jordmødrene eller innbyggerne i den lille landsbyen visste var at i et hjørne inne i hytta lå det en bitteliten hundevalp og klynket. Den var så liten at ingen av de tre i hytta hadde sett at den ble født. Den var ikke større en et atom.
Amerikaneren holdt stille og Bulgakov så på ham.
- Ja, men hva skjedde så ? Bulgakov hadde blitt helt betatt av fortellingen og var så nysgjerrig på fortsettelsen at han neste ikke klarte å sitte stille.
- Vel, mer av historien fikk jeg faktisk ikke med meg før jeg måtte reise hit til Brgnjy, du får sikkert høre resten hvis du reiser til Fosiv.

Bulgakov følte at noe ramlet sammen inne i han.
- Du kan vel ikke mene at du ikke kan fortelle mer nå ? spurte han sjokkert og i villrede. Var det noe Bulgakov hatet så var det historier uten en slutt. Mens han var ung pleide moren hans, hver kveld, å fortelle godnattaeventyr på senga når han skulle sove. Og like fordømt, hver kveld sovnet han før eventyret var ferdig. Dette førte til at han gikk sint hele dagen etter, mens han ventet på at det ble kveld så han endelig fikk høre slutten.
- Jeg beklager sa amerikaneren, kan du ikke bare reise til Fosiv da, så slår du to fluer i en smekk. Du kan lære engelsk og du får høre slutten på historien.
- Ja, det er lett for deg å si det, jeg har akkurat begynt i ny jobb som tankbilsjåfør ved tilkjøringen av drivstoff til brøytebiler i tiende distrikt, sone en til fem og jeg har fri bare på søndager.
Amerikaneren grunnet lenge på dette.
- Vi må finne en løsning på dette, sa han tilslutt, du er ikke den eneste som klør etter å få vite resten av historien må du tro.
- Men jeg kan ikke få ferie før om to år, innvendte Bulgakov, det finnes ikke noen løsning på dette.
- Hva med å få faren din til å godsnakke med formannen din da ? Be faren din om å ta med seg litt tobakk og noen flasker vodka av beste slag, og så skal du få et amerikansk mannfolkblad av meg som han også skal gi til formannen, da går det nok greit skal du se.
Bulgakov forestilte seg hva slags mannfolkblad denne karen kunne ha, han ville ikke ta i de med tang engang, og langt mindre gi dem til formann Stofskij.
- Bare slapp av, sa amerikaneren som om han hadde lest tankene til Bulgakov, mannfolkbladene mine passer for menn flest, jeg tok med bladene hit til sovjetunionen fordi jeg tenkte at de kunne rydde opp i situasjoner som nettopp denne.
- Javel, sa Bulgakov noe lettet, men det hjelper uansett ikke meg noe.
Faren min sitter internert i en leir i Sibir for folk som har solgt kattekjøtt som kalvekjøtt. Det er visstnok mange av de leirene og jeg vet ikke engang hvilken han sitter i, fortsatte han og kjente at han fikk en klump i halsen.
- Å jasså, gjør han det, sa amerikaneren betenkt.
Han tenkte i sitt stille sinn at denne gutten kom aldri til å se faren sin igjen.
Alle personer med høyere utdanning i sovjetisk samfunnsliv og byråkrati visste at leirene i Sibir for folk som har solgt kattekjøtt som kalvekjøtt var viden kjent som leire for spioner, og dermed leire for imperialistiske koleboratører og fiender av den sovjetiske stat. Ingen unnslipper i live fra disse leirene som var bygd opp etter modell av Stalins arbeidsleire, Gulagleirene.
- Nei gutt, la meg tenke litt på dette.
Amerikaneren følte at han fikk kalde føtter, hvis han hjalp en sønn av en imperialistisk koleboratør kunne han risikere å bli kastet ut av landet.
På den annen side, han hadde lagt merke til hvor skuffet Bulgakov ble når han ikke kunne fortelle hele historien om hunden og kua og han unnet virkelig Bulgakov slutten på historien. Dessuten, når Bulgakov kom tilbake fra Fosiv ville han selv få høre resten av historien.
Var det noe amerikaneren hatet så var det historier uten en slutt. Mens han var ung pleide moren hans, hver kveld, å fortelle godnattaeventyr på senga når han skulle sove. Og like fordømt, hver kveld sovnet han før eventyret var ferdig. Dette førte til at han gikk sint hele dagen etter, mens han ventet på at det ble kveld så han endelig fikk høre slutten.
- La meg tenke litt på dette, gjentok han, jeg har ingen umiddelbar løsning. Kom til butikken i morgen og vent på meg der rett etter stengetid så skal jeg se om jeg kan klekke ut en løsning innen den tid, jeg tenker best når jeg jobber skjønner du..
- Ja vel, greit, sa Bulgakov. Han følte at alkoholen gjorde sin virkning nå, han ble døsig og hadde bare lyst til å komme seg hjem og sove.
Han tok avskjed med amerikaneren og tuslet slukøret hjemover.