Jeg Elsker Deg
Jeg Elsker Deg |
Det var en fin kveld, det var kaldt. Men det var fint. Kjempefint.
Frostrøyken stod ut av kjeften min. Hun lo. Litt høyt. Ikke kjempehøyt.
Litt. Hun smilte, det var trivelig. Jeg så på bygningene vi gikk forbi.
Det var fine bygninger. Ganske fine. "Du vet jeg elsker deg" sa jeg litt
åndsfraværende. Hun brukte litt tid, kunne kjenne hjernen hennes vri seg,
hun var lur, det tok ikke lang tid
"du kjenner meg ikke".
"Jeg elsker deg".
"Du kjenner meg ikke" svarte hun igjen, høyere, nesten litt irritert, litt
sånn med glimt i øyet. De gnistrende øynene jeg ser, uansett om jeg ligger
på sofaen eller sitter på lesesalen. De fordømte øynene.
"Når jeg legger meg om kvelden ser jeg ansiktet ditt på baksiden av
øyelokkene." Små snøkorn hadde begynt å falle, sveve rundt før de til
slutt fant veien ned til bakken. Snart ville den være hvit. Hvorfor sa hun
ikke noe? Jeg kunne ikke bryte stillheten, jeg ventet, så på de små
krystallene. Hun var stille, kanskje hun tenkte? Kanskje jeg hadde
målbundet prinsessen? Vanligvis ville jeg sagt noe om en merkelig film jeg
så i går eller kanskje om noe gøy som ble sagt i timen, kanskje begynt å
hoppe rundt, gått å sett opp og latt som jeg prøvde å sluke snøkornene med
munnen. Bare for å vise at jeg gjorde noe som interesserte meg, vise at
jeg hadde et liv. Jeg lot det være, uten henne hadde jeg ikke noe liv.
Uten henne var jeg livløs. Kunne trekke ut pluggen, være fri. Sveve ut i
evigheten.
"Hva tenker du på" spurte hun. Selvmord kunne jeg sagt.
"tenker ikke, bare er her".
"Du kan ikke bare være her".
"Du sporer av"
"jeg vil ikke såre deg".
"Men jeg vil bli såret, jeg vil at du skal kjøre dolken gjennom hjertet
mitt, fortelle at jeg er stygg, at du heller ville kysset en frosk"
"jeg har alltid hatt lyst til å kysse en frosk" Hun var ikke lett å
målbinde, fordømt.
"Du er en hard nødt",
"Du forsøkte aldri å knekke den"
"Skulle jeg forsøkt?"
"Vet ikke, tror ikke du ville greid det uansett"
"Tror ikke".
"tror ikke, okay du er litt kjekk, du har litt glimt i øyet, du er litt
morsom."
"Så elsk meg da, elsk meg for hælvete",
"Det er ikke sånn det funker". Fordømte psykolog, ville ikke gi meg prozak
om det så gjaldt livet.
"Hvordan funker det da?" Det slo meg da det glapp ut at jeg skulle holdt
meg til stillheten, omfavnet smerten. Tenkt. Dette måtte bli spikeren i
kisten.
"Kjærlighet, jeg er ikke forelsket i deg, jeg tenker ikke på deg hele
dagen, du fyller ikke tankene mine."
Jeg så toget gå av sted, suse ut av perrongen en mørk
novembernatt. Det var mørkt og surt og vondt. Vondt. visste det
var siste tog, hadde latt det gå, de kunne like gjerne legge ned
hele stasjonen, brenne svillene. Smelte om skinnene, til landminer
eller noe. Jeg forbannet den dagen mamma og pappa hadde bestemt
seg for å lage tredjemann, hatet de sukkersøte filmene fra
Hollywood som fikk de små jentene til å tenke på kjærligheten som
en statisk, falle-ned-fra-himmelen-greie. Jeg hatet meg selv for å
gjøre det samme. Jeg snublet opp fra undergrunnen og snudde hodet
hjemover. |
|
|
| Send oss en epost hvis du ønsker å kommentere teksten på denne siden.Send kommentaren til
post@norgeonline.info. Dine kommentarer vil bli postet på denne siden. |
|
| |
