Joppe
Joppe - Av Elise Feiring Myrtrøen |
"Redda Joppe, död eller levande!"
Hvem husker vel ikke den svenske barne-tv serien om det søte muldvarp-kosedyret som ble borte og nært lemlestelse hver kveld? Jeg har fremdeles mareritt. Klokken seks satt jeg med nervene i høyspenn, mens jeg gravde meg så lagt ned i saccosekken som overhodet mulig. Fjernkontrollen var skremmende langt unna. Å nei. Det var allerede for sent. ”Nå kommer barne-tv, nå kommer barne-tv. Hysj, hysj, hysj. Så stille som mus”. Tid for svensk terror.
Joppe bodde hos Ola og mamma, og levde et farlig liv. Kosedyret var med overalt. Det hadde i grunn ikke noe valg, for Ola klarte ikke å leve uten det. Men til tross for sin påståtte kjærlighet til muldvarpen, klarte likevel duste-Ola å miste Joppe. Hele tiden. Jeg husker godt den første episoden. Lille Ola kastet fløyelsmuldvarpen ned i heissjakten, og til hans store forskrekkelse hoppet ikke kosedyret opp igjen. Gutten begynte å bælje ut. ”Redda Joppe, död eller levande!” Joppe lå klemt fast mellom betongheisen og taket, og jeg var fem år. Redningsmannskaper kom fra både politi og brannvesen. Det var likevel naboen, Herr Olsson, som fikk Joppe ut av heisen, med eget liv som innsats. Jeg hylgråt. Serien ble ikke mildere i de påfølgende episodene. Store hunder på lekeplassen bortførte kosedyret, postkassa slukte det, det ble slengt med søppelbilen, og begravd på en dynge. Joppe ble borte i sandkassa og kidnappet i butikken. Nå, femten år etter, begynner marerittene mine endelig å roe seg ned. Men så hører jeg rykter om at serien nå skal sendes i reprise på NRK. Vær så snill kjære NRK-mennesker. Ikke gi barnepsykologene et nytt rush! |
|
|
| Send oss en epost hvis du ønsker å kommentere teksten på denne siden.Send kommentaren til
post@norgeonline.info. Dine kommentarer vil bli postet på denne siden. |
|
| |
