Høsten
Høsten - Av Ingrid G Harsheim |
Camilla hatet høsten, hun kunne ikke finne noen mening med at den var
med i løpet av de fire kvartalene i året. Hadde det ikke bare vært bedre om
årstidene bare hoppet rett fra sommer til vinter? Bare sånn over natten
liksom? Den ene dagen løp man rundt og spilte fotball på grønt gress, og
neste dag rullet man en snømann i snøen på det stedet man hadde spilt
fotball for bare et døgn siden. Hun kunne ikke finne noe positivt med høsten
i det hele tatt. Den stinket våt hund og rånene blader. Og hver bidige dag
man sto opp kunne man knapt se hånda for seg av bare tåke, og tåken var kald
og klam, så når man endelig kom fram til skolen etter å ha vasset gjennom de
brune seige bladene og nesten blitt påkjørt tre ganger fordi man ikke så en
dritt foran seg, var man både kald og klam på samme tid. Og alt var den
fordømte høsten og alt den brakte med seg sin skyld. Hun trampet hardt i
asfalten før hun gikk inn i oppgangen til blokka der hun bodde, både for å
få ut litt av irritasjonen hun hadde inn i seg og for å få av alt gøgget fra
gata uten for.
Det første hun gjorde når hun kom inn i stua var å sette på tv-en, hun
gjorde alltid det når moren ikke var hjemme. Egentlig fikk hun ikke lov til
å se på tv når hun gjorde lekser, men hun mente a det som ikke moren visste
tok hun ikke skade av. Og dessuten gjorde det veldig bra for engelsken å se
på engelske serier med tekst, man lærte mer da var det noen som mente hadde
hun hørt. Men i dag rakk hun ikke ta opp lekse bøkene en gang før hun hørte
at nøkkelen ble vridd om i låsen og moren kom stormende inn i stua med
hendene fulle av bæreposer med matvarer og annet jule dilldall som de hadde
begynt og selge i butikkene allerede selv om det bare var november og
uendelig lenge til jul.
"Men Camilla da, du vet jo at du ikke får se på tv nå om ettermiddagen! Det
er meningen at du skal gjøre lekser da. Skru av med en gang og hjelp heller
meg med alt jeg har kjøpt." moren virket ganske oppglødd der hun sto og
dyttet smør, salami og andre påleggsting inn i kjøleskapet. "Dessuten har
jeg noe jeg vil fortelle deg" sa hun og satte fra seg en boks med hermetiske
tomater på kjøkken benken.
"Ok, men gjør det kort, jeg har faktisk noen lekser jeg må gjøre." egentlig
var ikke leksene så viktige for henne, men hvis hun fikk velge mellom å stå
her å høre på moren holde et foredrag for henne om noe som hadde hent på
jobben eller på vei hjem, fortrakk hun heller å sitte på rommet sitt å høre
på musikk og gjøre lekser.
" Jeg tar den tiden jag trenger takk. Jeg spurte på jobben i dag om å bli
over flyttet til en annen by og de sa ja, hvis vi er klare kan vi flytte
allerede neste måned. Vi må bare få solgt leiligheten her og funnet en ny
der borte så er alt klart." moren begynte å rydde inn resten av maten igjen
uten å si noe mer om saken.
"Flytte? Neste måned? Hvorfor det? Hvorfor har du ikke snakket med meg?
Mamma snakk til meg! Hvorfor det!?" Camilla skjønte ingen ting, det hadde
aldri vært snakk om å flytte her fra før. Moren hadde aldri snakket noe om å
bli forflyttet til en annen by, så vidt Camilla viste trivdes hun godt
sammen med kollegaene sine.
"Fordi jeg synes ikke det virker som om du trives så godt her, og det eneste
vi har gjort siden vi flyttet hit her er å krangle." moren var kort og
bestemt i stemmen som om hun sa at det var ikke mer å si om den saken. Men
Camilla hadde ikke tenkt å gi seg så lett, det var sant at hun og moren
hadde kranglet ganske mye siden de hadde flyttet dit, men nå den siste tiden
hadde allting blitt mye bedre. Camilla hadde blitt bedre kjent med klassen
og hun og moren hadde blitt bedre og bedre venner. Ja kanskje bedre venner
enn de hadde vert før de flyttet.
" Men jeg vill ikke flytte herfra! Jeg liker meg her, vi har jo ikke bodd
her et år en gang jo! Dessuten er det din skyld at vi krangler så mye, du er
sur og gretten når du kommer hjem fra jobben og bare kjefter på meg for alle
ting jeg gjør!" Camilla var så sint at det boblet i henne.
"Ikke legg all skylden å meg!" freste moren til bake, nå begynte hun også å
bli ordentlig sint.
"Hvorfor skal jeg ikke det? Tåler du ikke å høre sannheten? Hvis du ikke
hadde bedt om den jævla overflyttingen hadde vi ikke kranglet nå. Har du
tenkt på det?"
"NÅ GÅR DU PÅ ROMMET DITT OG GJØR LEKSENE DINE! I MORGEN DRAR VI OG SER PÅ
LEILIGHETEN, OG DU SKAL VÆRE MED ENTEN DU VIL DET ELLER IKKE!" det lynte
farlig fra morens øyne og Camilla skjønte at det smarteste nå var å gjøre
sånn som hun sa. Så hun marsjerte inn må rommet sitt og smalt igjen døren
etter seg.
"Her er leiligheten, er den ikke super? Butikken er rett over gata og
hvis du tar bussen i ti minutter kommer du til nærmeste kjøpesenter." moren
virket nesten over entusiastisk og slo hendene sammen hele tiden. Camilla
tittet opp over bygningen, den var rød rosa meg hvite karmer og så ut som om
den var bygget for over femti år siden. De skulle bo i femte etasje og det
var ingen heis så de skulle nok få trimmet seg nok mente moren. Camilla
mente det lignet mer på tortur.
"Hvorfor valgte du ikke en leilighet som hadde heis?" Camilla hadde ikke
noen planer om og være hyggelig på turen, hun var fortsatt sur på moren for
at hun ikke hadde snakket med henne først.
"Det var ingen annen, dessuten tror jeg at jeg hadde tatt denne uansett,
tenk så mye trim vi får hver gang vi går opp og ned herfra." Camilla hadde
allerede tenkt på det, og hun likte ikke det hun tenkte i det hele tatt, det
sa hun til moren også. Men hun bare smilte og sa at de skulle gå opp for å
se den innenfra.
Leiligheten luktet av maling og høvelspon, og så ut til å være
nyoppusset. Etter ti minutter orket ikke Camilla mer av verken lukten eller
det tørre pratet til mannen som viste dem rund
"Her kan dere rive ned veggen og lage en åpen løsning" jada, akkurat som om
noen hadde lyst til å bruke så mye tid og penger på en dum vegg. Hun satt
seg på fut stativet uten for inngangsdøren og så ut av vinduet på alt regnet
som flommet ned utenfor. Plutselig gikk døren vedsiden av opp og en jente
som så ut til å være på Camillas alder kom ut.
"Er det du som skal flytte inn her eller?" Spurte hun mens hun låste døren
etter seg.
"Ja, hvis det ikke er noen andre som kjøper det først så. Men det ser ikke
ut til at det er så mange andre som er interessert."
"Stilig, det blir deilig å få noen litt normale inn her. De som bodde her
før var minst hundre år, og gikk bare ut en gang i året omtrent. Hvordan de
fikk tak i mat vet jeg ikke. Jeg heter forresten Janne" sa hun og strakt
fram hånden mot Camilla "Hyggelig og hilse på deg."
"Camilla" presenterte Camilla seg. "Bor du her?"
"Jepp, beste stedet å bo. Skal bort på senteret og handle non julegaver nå.
Kanskje du kunne bli med?" Spurte hun "Det der kan ta litt tid" la hun til
og pekt inn i leilighet. Camilla spurtet inn og dro i kåpen til moren som
sto og studerte en helt grufull peis i en slags rød stein.
"Kan jeg dra ut litt? Jeg traff en jente ut i gangen som lurte på om jeg
ville bli med på senteret."
"Selvfølgelig vennen. Det er bare bra at du får noen nye venner her. Her ta
denne og kom deg av gårde nå." Camilla tok i mot fem hundre lappen hun rakte
henne og løp hun til sin nye venn.
I det de spurtet ned trappene sammen. Tenkte Camilla at det å flytte til
et nytt sted ikke var så dumt. Her kunne hun starte helt på nytt og ikke få
en så dårlig start som forrige gang. Her kunne hun bli en helt annen og få
mange venner. Kanskje hun til og med kunne få dem til å tro at hun likte
høsten? |
|
|
| Send oss en epost hvis du ønsker å kommentere teksten på denne siden.Send kommentaren til
post@norgeonline.info. Dine kommentarer vil bli postet på denne siden. |
|
| |
