Historien om de tre søstrene på Majorstua
Det var en gang tre søstre som jobbet i en butikk nede på Majorstua et sted.
De het Stine, Kine og Line. En dag kom det en mann inn i butikken, og han
var så fager å så pen at søstrene nesten ikke kunne ta øynene vekk fra ham
et sekund. Han fortalte dem at han trengte den perfekte gaven til faren sin
som fylte sytti år om bare noen få dager, og han trengte virkelig hjelp av
en av dem til å finne den. Den som klarte å finne den perfekte gaven skulle
få han og halve svømmebassenget de hadde i hagen. Men den som ikke klarte
det skulle han få sparket på stedet. Han og et halvt svømmebasseng var jo
noe de både ønsket seg og hadde lyst på, så de ville sette i gang med det
samme. Men før de satte i gang hadde han noen få tips til dem sa han. Faren
hadde kraftig klaustrofobi, han var allergisk mot nesten alt mellom himmel
og jord, og han elsket å gi bort gaver. Ja, jentene tenkte at det kunne da
ikke være noen sak å finne en gave til denne mannen, så av gammel vane lot
de Stine prøve seg først. Stine tok mannen med til parfyme avdelingen og sa:
"Med en gang jeg fikk høre beskrivelsen av faren din stod det øyeblikkelig
helt klart for meg hva slags gave du skal gi ham." Hun holdt fram et sett
fra "Puma for men". Det innehold tre for skjellige parfymer, med dufter fra
tre forskjellige gresstyper, tre forskjellige kremer for hender og ansikt,
med ekstra mye av alt det som hjalp mot rynker, og tre forskjellige
deodoranter med ekstra beskyttelse. "Dette må være den perfekte gave for
faren din, ved hjelp av parfymen vil han ha draget på damene som om han var
tretti, og med kremene vil han se ut som om han var tretti og ved hjelp av
deodorantene, ja da vil han ikke svette som om han var sytti". Men mannen
skjøv esken vekk med ett sint blikk og brølte så det hørtes over til den
andre siden av byen.
"Aldri har jeg hørt noe så frekt i hele mitt liv! Min far trenger da ikke
noe sånt som det der! Han har allerede draget på damene, og han ser allerede
ut som om han var tretti, og han svetter da aldri som om han var over tjue!
Dessuten er han forferdelig allergisk mot gress, hver gang han er i nærheten
av så mye som et gresstrå, så nyser han sånn at man kan høre det over sju
fjell, sju hav og sju skoger!" SÃ¥ fikk han Stine sparket, og det var Kine
sin tur til å friste lykken.
"Du kan tro at med en gang jeg hørte deg beskrive far din, så fikk jeg den
perfekte ide til den flotteste gave du noen gang kan tenke deg." Kine tok
mannen med seg til herre avdelingen, og holdt fram det fineste og tykkeste
skjerfet mannen noen gang hadde sett i hele sitt liv.
"Dette er et skjerf fra Ralph Lauren, det er laget av den fineste silke,
tykkeste ull og vevd med de fineste små kineserhender du kan tenke deg.
Faren din trenger bare å snurre det rundt halsen og opp over nesen, så
trenger han aldri å nyse mer i hele sitt lange liv!" Kine lot mannen holde
skjerfet så han kunne kjenne hvor himmelsk mykt det var. Men mannen gadd
ikke en gang å se på det. Han slengte skjerfet fra seg og ropte så man kunne
høre det helt til nabobyen, og kanskje enda lenger.
"Hørte dere damer i det hele tatt etter i stad? Jeg sa han hadde KRAFTIG
klaustrofobi! Tror du han kan snurre et skjerf langt opp over halsen, og
helt opp over nesen uten å bli helt gal, er du helt på styr?!" Så fikk han
Kine sparket rett ut av døren, uten at hun så mye som fikk med seg jakka si,
og kalte på Line.
"Jeg håper da inderlig at du klarer denne oppgaven bedre enn de to søstrene
dine, for for å være helt ærlig har ikke de klart seg noe særlig bra."
"Ja, nå jeg vet ikke noen annen råd enn at jeg bare må sende deg til en
annen butikk. Jeg kan ikke komme på noen bedre gave enn det mine to søstere
allerede har foreslått for deg."
"Ja, ja" sa manen og gikk mot ut gangen. Line syntes nå dette var riktig
leit, for hun kunne da tenke seg både denne mannen og et halvt
svømmebasseng.
Og nå lot hun bare alt forsvinne rett foran nesen på seg. Da med ett dukket
det opp en genial ide oppe i det fagre, blonde hodet hennes.
"Vent, vent!" ropte hun etter mannen. "Du sa at faren din elsket å gi bort
gaver, og at hvis jeg klarte å finne den perfekte gaven til faren din skulle
jeg få deg og halve svømmebassenget ditt. Så hvorfor lar du ikke meg gifte
meg med deg nå med det samme? Da kan du gi faren din en gledelig nyhet på
bursdagen, og han kan gi bort så mange gaver han bare vil når vi gifter oss.
Blir han ikke glad for det, ja da vet jeg ikke om faren din noen gang kan
bli glad". Dette syntes mannen var både en smart og god ide, så han tok med
seg Line hjem til faren. Så ble det bryllup, og de festet og danset så det
hørtes både vidt og bredt, og er de ikke ferdige, ja så fester de vel ennå.
Og snipp, snapp, snute så var dette moderne eventyret ute. |
