1)Vintervidunderland.
En natt hørte Viktoria noen si: I morgen, hopp over den store bekken. Men pass på at du ikke blir våt. Når du har kommet over bekken må du gå 24 skritt. Da kommer du til meg.
Men husk: Dette er vår hemmelighet!
Viktoria våknet. Hun husket hva som hadde skjedd. Enn hvis det var ordentlig?
Når Viktoria gikk til skolen gikk hun forbi den store bekken. Hun tenkte at hun skulle vente til i morgen med å gå dit.
- Men det går da ikke an å hoppe over den store bekken uten å bli våt, sa Viktoria stille for seg selv. Viktoria gikk og tenkte på dette hele den lange skoledagen. Andrea og Anders,
bestevenninnen til Viktoria og tvillingen hennes, syntes det var noe rart med Viktoria i dag.
- Hva er det med deg, sa Andrea?
- Ingenting, sa Viktoria.
Da Viktoria kom hjem måtte hun skifte bleie på Alfakrøll. Alfakrøll var broren til Viktoria. Han var snart 1 år.
Neste dag når Viktoria gikk til skolen gikk hun ikke til skolen. Hun skulle prøve å hoppe over bekken. Bare ingen så henne.
- Klar, sleng, kjør, sa Viktoria.
NÃ¥ var hun faktisk over bekken.
- Whow, sa Viktoria. Hun var faktisk over bekken. Det var helt hvitt, fullt av snø. Alle dyr i skogen var glade. Det var ikke et hus å se. Alt var dekket med snø og skog. Hun gikk 24
skritt, der så hun en dør. Hun gikk inn. Der var det mange nisser og dverger som arbeidet. Pluss en diger julenisse.
- Halois, sa julenissen, står til a?
- Bra, sa Viktoria, men hvor er jeg?
- I Juleverkstedet til store Julliklang. Juleverkstedet til Julliklang. Her lages julegaver eller to. Her er det aldri ro. Ho ho! Juleverkstedet til Julliklang, juleverkstedet til Julliklang!
Plutselig fikk Viktoria et sug i magen. Og alt ble som om hun hadde bodd her i hele sitt liv, og at Julliklang og arbeiderne hans var i hennes familie.
- Hva ønsker du deg til jul da, sa Julliklang? En radarstyrt robot kanskje?
- Nei, sa Viktoria, jeg ønsker meg playstation2 med singstar.
- Da får vi prøve å ordne det da, sa Julliklang.
- Mm
Viktoria lekte litt ute i snøen.
- Oi, sa Julliklang, nå er klokka mange alt. Snart to. Du må vel se å ha deg hjem snart?
- Jeg skal bare lage ferdig snøhunden min, sa Viktoria.
- Ok
Det gikk en time. Det gikk to timer.
- Oi, sa Julliklang, klokka har gått fra oss!
- Off, jeg skulle ha vært hjemme til kl 2. Hvis ikke får Mamsy og Papsy misstanke!
- Oi oi, sa Julliklang, og klokka som er fem på 4. Skynd deg hjem nå, og kom inderlig tilbake i morgen!
- Ja! Ha det bra!
Viktoria hoppet over bekken, og der var hun på skoleveien der Andrea og Viktoria pleide å skille veg. Når Viktoria kom inn døra, hørte hun en stemme fra kjøkkenet rope: <<Hvor har
du vært etter skolen?>> Det var Mamsy som ropte. Hva skulle hun si?
- Jeg ble med Andrea hjem, sa Viktoria.
- Har ikke jeg bedt deg ringe om å si i fra om hvor du er?
- Jo da, sa Viktoria, jeg skal gjøre det neste gang.
Neste dag gikk Viktoria til Julliklang igjen. I dag laget hun et snøhundehus også.
- Om noen dager blir det et helt snøhundelandskap, sa Viktoria!
- Å ja, sa Julliklang. Du liker hunder du, gjør du ikke?
- Jo, sa Viktoria. Jeg har ønsket meg det i mange år. Men jeg får ikke lov til å ha noen dyr.
- Sånn var det til meg også, for alle var allergiske, sa Julliklang. Men til slutt fikk jeg en slange, den var ingen allergiske for. Men så kom slangeloven. Da fikk vi ikke ha ham mer.
- Ble du lei deg da, avbrøt Viktoria?
- Ja, jeg ble jo selvfølgelig det. Men han laget bare bråk. Og nesten hver lørdag holdt han på å kvele bestefaren min.
- Lever bestefaren din enda, sa Viktoria?
- Jan. Men ikke besøk han, sa Julliklang.
- Hvor bor han da?
- Her. Han sitter på loftet.
- Nå må jeg hjem, sa Viktoria.
- Ha det bra da!
- Ha det, sa Viktoria!
- Ho ho, sa en stemme fra kjøkkenet! Ho ho!
Det var Mamsy.
- Hei, sa Viktoria.
- Hva har dere gjort på skolen i dag da, spurte Mamsy?
Øh, hva skulle hun si? Tenk, tenk!
- Det vanlige, sa Viktoria.
- I morgen skal dere ha gym, så du må huske på gymklær.
- Ja da.
2) Bestefar
Neste dag gikk Viktoria med gymklær og skolesekk til Julliklang. Oi, hun datt litt nedi bekken. Men hva så?
Hun gikk inn. Men når hun kom inn, var det ingen der. Viktoria så seg litt rundt. Ingen var å se.
- Hva skal jeg gjøre, tenkte Viktoria. Jo, nå vet jeg det. Jeg besøker bestefar!
Selv om hun visste at hun ikke hadde lov gikk hun opp til bestefar.
<<Bank, bank>>
- Kom inn, stryk meg på ditt skinn, sa en stemme fra loftet.
Det måtte være bestefar.
- Hei, sa Viktoria, jeg heter Viktoria.
- Jeg er bestefar narr narr, sa bestefar.
De så i gamle album, spiste sjokolade og bestefar rimte hele tiden.
- For en skøyeraktig mann han må være, tenkte Viktoria stille for seg selv.
Men nå kom hun på en ting, hun måtte spørre hvor Julliklang var.
- Hvor er Julliklang?
- Han er her, så svær så svær, sa bestefar! Bø!
Bestefar tok seg i panna, og dro hele ansiktet hans av.
3) Kidnappet.
Han tok også av seg klærne også. Og nå så Viktoria det. Det var Julliklang.
- Ha, ha, jeg tenkte du ville gå opp hit skjønner du, sa Julliklang!
Julliklang virket så skummel der han sto. Viktoria visste ikke hva det var med han.
- Hvor er ordentlig bestefar da, sa Viktoria?
- Ingen plass din tulling! Tror du jeg har en bestefar eller, sa han?
NÃ¥ virket han enda skumlere ut.
- Jeg er jo over 60, fortsatte Julliklang, tror du jeg har en bestefar da?
- Jeg må hjem nå, sa Viktoria skrekkslagent!
- Og det tror du ja, nå skal du bli her du!
- Men jeg må hjem, sa Viktoria!
- Nei, du skal bli her for alltid, sa Julliklang!
- Hvorfor det, spurte Viktoria?
- For at jeg også vil kidnappe noen en gang!
- Jeg må hjem, sa Viktoria igjen!
- Ja vell da, men kommer du ikke igjen i morgen, blir det verst for deg! Da kommer jeg og henter deg. Jeg vet hvor du bor. I kaninvegen15 Drammen.
Viktoria løp hjem, så fort hun kunne.
4) Telefonen
- Hm, hm, sa Mamsy! 20 minutter for sen!
Å nei, den dumme Julliklang! Nå får Viktoria kjeft!
- Jeg og Andrea var litt treg på skolevegen i dag skjønner du, sa Viktoria.
- Åhå, sa Mamsy. Det lar seg ikke lure!
- Hva, sa Viktoria?
Hun skjønte ingenting.
- Andrea ringte, sa Mamsy, hun spurte om du snart ble frisk, eller om hvorfor du ikke var på skolen den siste uka. Det samme lurer jeg på! Er det sant at du ikke har vært på skolen?
Nå var det ille ute for Viktoria, hun måtte røpe alt! Midt i det hele kom Papsy hjem.
- Hva foregår her da, sa Papsy?
- Ja det skal jeg si deg, sa Mamsy. Viktoria har skulket skolen hele den siste uka.
- Husarrest, sa Papsy! Men hvorfor gjorde du det, og hvor har du vært?
Skulle Viktoria si det, eller skulle hun lyve? Hun måtte lyve!
- Det var Konrad, sa Viktoria.
Konrad var en i klassen til Viktoria. Han var den frekkeste på hele skolen.
- Han sa at han skulle banke meg sånn som i fjor, fortsatte Viktoria. Og så skulle han si til læreren at det var jeg som heiv stein på Steinar, selv om det var han.
I forrige uke ble en som het Steinar kastet stein på av Konrad, slik at han ble lagt på sykehuset.
- Og da, fortsatte Viktoria, da turte jeg ikke å gå på skolen.
- Å stakkar, sa Papsy. Du har ikke husarrest likevel. Men hvor har du vært?
- I trehytta mi.
Nå hadde virkelig Viktoria løyet. Hvordan skal dette ende?
- Jeg skal ringe læreren din jeg, sa Mamsy, og fortelle det.
5) Syk
- Nei, hylte Viktoria! Jeg løy! Jeg bare var så lei av skolen!
- Fy, sa Mamsy!
- Fy, sa Papsy!
- Phyy, sa Alfakrøll.
Alfakrøll hadde visst blitt forkjølet.
- Å nei, sa Mamsy, han kan ikke bli forkjølet før han er ett år. Vi må få han på sykehuset!
Også dro Mamsy og Alfakrøll på sykehuset.
Plutselig spydde Viktoria.
- Å nei, sa Papsy, du har blitt smittet! Da får du ikke dra på skolen i morgen heller da. Men du har husarrest!
Neste dag var Viktoria hjemme, Papsy på jobb og Mamsy og Alfakrøll på sykehuset.
Viktoria følte seg mye bedre, og tenkte å dra til Julliklang.
- Yes, tenkte Viktoria, nå kan jeg dra til Julliklang uten at noen fatter mistanke! Men han kidnappet jo meg i går. Tør jeg å dra tilbake. Ja, jeg må, han vet jo hvor jeg bor.
Det var fredag, snart helg, og telefonen ringte:
- Hei, sa Papsy inne i telefonen. Du blir hjemme alene helt til i morgen. Det har skjedd noe alvorlig med Alfakrøll.
- Ok, sa Viktoria.
- Er det greit, spurte Papsy? Du kan jo be Andrea komme og ligge over til deg eller noe sånt?
- Kanskje, sa Viktoria.
- Ring hvis det er noe. Men husk at du har husarrest! Ha det!
- Ha det!
NÃ¥ gikk Viktoria til bekken, hoppet over, og gikk inn til Julliklang.
- Hallo, sa Viktoria!
- Neimen, er det deg, nå skal du få en overraskelse. Ser du det rommet der? Inni der er det en tv, playstation2 og sing star.
- Kult, kan jeg dra inn dit, sa Viktoria?
- Med glede!
Viktoria gikk inn. Plutselig låste Julliklang døra.
- Her skal du sitte så lenge du lever under tilsyn av meg.
Mo ha ha!
Så ble det lørdag.
Dette skjedde hos Viktoria da:
- Hallo Viktoria, sa Mamsy, vi er hjemme! Viktoria! Viktoria hvor er du?
Mamsy og Papsy ble redde.
- Hun som har husarrest, sa Papsy, hun har ikke lov til å gå ut.
Papsy ringte til alle Viktoria kjente. Men hun var ikke til noen. - Mobilen hennes da, tenkte Papsy? Nei, den var hjemme.
Mamsy gikk på rommet til Viktoria. Mobilen var ikke der. Kanskje hun hadde den med seg allikevel? De ringte til henne.
Viktoria satt innelåst i et mørkt rom og sang sing star sammen med Julliklang. Julliklang var jo egentlig en god nisse. Bare at han var så ensom. Da ringte mobilen hennes. Julliklang
hørte hva de snakket om.
- Hvor er du, sa Mamsy?
- PÃ¥ butikken, sa Viktoria.
Hun ville jo ikke røpe alt sammen heller.
- Jeg måtte kjøpe melk og brød, fortsatte Viktoria. Jeg var så sulten, også hadde vi ingenting.
- Å, ja susseklumpen min, sa Mamsy. Jeg tror ikke du behøver å ha husarrest jeg. Men kom hjem nå da!
- Du får dra hjem da, hutret Julliklang. Jeg er så ensom, og jeg har oppført meg dumt. Enn å kidnappe deg da? Uhu, uhu.
Viktoria var på vei hjem. Men hun fikk seg ikke løs. Det føltes som om noen hadde bundet hun fast. Hun så seg bak. Det var Cola, Solo, Fanta og Sprite(reinsdyrene til nissen) som
holdt henne fast.
- Plis ikke gå fra Julliklang, sa de!
- Men kjære dere, jeg må hjem.
Hun prøver å vrikke seg løs. Hun drar og drar. Men i det hun drar, drar hun så hardt at tråen som er rundt magen hennes, og halsene deres nesten river av halsen til Solo. Julliklang
ser det, han ser at Solo, den gamleste, og mest trofaste av alle reinsdyrene dør. Julliklang blir enda mer lei seg. Viktoria har kommet seg løs, og løper gråtende hjem.
6) Colakatt
Når hun er kommer inn døra, merker hun at reinsdyret Cola, er bak henne. Men, for sent. Mamsy har allerede sett det.
- Jeg har jo sagt at du ikke får ha en katt, sa Mamsy!
Øh, øh. Viktoria skjønte ingenting. En katt? Hva skulle hun si?
- Jeg skal bare passe på ham i helga, sa Viktoria.
- Ok da, sa Mamsy.
Viktoria satte på plass varene, og gikk opp på rommet hennes.
- Hvorfor trodde hun at du var en katt, sa Viktoria, og hvorfor er du her?
- Jeg er her fordi jeg ville hjelpe deg. Jeg tryllet meg som katt, for at moren din ikke så meg, sa Cola.
- Hva skal du hjelpe meg med da, sa Viktoria?
- Jeg vet ikke, ha det bra!
Også forsvant Cola helt i løse luften.
Nå er Viktoria og Julliklang kjempe gode venner igjen. Viktoria har bestemt seg for å dra dit annen hver dag etter skolen nå. Så i dag blir første skoledag på lenge.
7) En hemmelig venn
Viktoria sto midt i skolegården. Alle i klassen hennes sto rundt henne. De spurte om hvor hun hadde vært. Viktoria bare smilte lurt. Hun fortalte hele historien til Andrea, Stine og
Guro. Men de trodde ikke på det. Når det ringte inn, spurte Sigrid(læreren) om hvor hun hadde vært.
- Til en sjelden hemmelig venn, sa Viktoria.
- Har du med melding, sa Sigrid?
- Ja, da.
Læreren leste meldinga høyt. Det sto:
Viktoria har vært til meg i stedet for på skolen i lengre tid. Jeg har vært en sånn tosk, men hun tilgav meg.
Hilsen Julenissen Julliklang.
- Ha, ha, ha! Hele klassen brølte av latter
- Du har god latter, sa Klas!
- Ikke si noe til Mamsy og Papsy da, sa Viktoria.
- Nei så klart ikke, sa Sigrid. Det der var jo bare tull. Ha, ha!
Etter skolen gikk Viktoria, Guro, Andrea og Stine til Julliklang. Julliklang ga dem ¨Kjenne suget¨.
- SÃ¥ fint det var her, sa de.
- Det var det jeg sa, sa Viktoria.
8) Slektning
Da de skulle gå syntes nissen han kjente igjen Stine.
- Vent Stine, sa Julliklang. Du er, du er, DU ER BARNEBARNET MITT!
- Er det du som er bestefaren min, sa Stine? SÃ¥ kult!
Også ble det jul. På julaften kom Julliklang innom. Viktoria og Julliklang bare blunket til hverandre. De var lykkelige alle sammen. |
