Ord om Arnulf Øverlands ”Du må ikke sove”.
av Per Gunnar Paulsen
Utdrag fra diktet:
Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer deg selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme:
Du har ikke lov til å gå der å glemme!
Arnulf Øverland skrev dette diktet i 1937, og han var en av dem i Norge som tidlig så faren som ulmet innenfor Tysklands grenser. Hitler kom til makten i 1933, og i årene som fulgte var det ingen hemmelighet at han hadde sterke intensjoner om å vri seg ut av kjettingene landet hadde fått på seg etter Versailles-traktaten var undertegnet i 1919. Verneplikt ble gjeninnført i 1935, det demilitariserte området Rhinland ble igjen okkupert av tyske tropper i 1936, og etter dette ble steg for steg tatt i motsatt retning av den Versailles-traktaten hadde satt ut for Tyskland. Opplyste mennesker rundt om i Europa fulgte utviklingen nøye, og mange mente det bare var et spørsmål om tid før nazistene ville gå til krig for å utvide riket sitt og skape lebensraum for den ariske rase. Jøder, og andre folkegrupper ble forfulgt i Tyskland, og alle trekkene til en politistat ble synlige. Arnulf Øverland var en av dem som la merke til utviklingen i Tyskland, Italia og også i Spania, der fascister så ut til å få overtaket i en blodig borgerkrig. Han så at individets rettigheter ikke ville ha plass under slike styrer, og han fryktet for at det ville spre seg, ved revolusjoner, eller ved krig og okkupasjon.
Det er derfor han skrev diktet i 1937, men er diktet aktuelt i dag også? Øverland sier at vi ikke må sove, at vi må være på vakt, at vi må være beredt. Dette er universelle tips som kan settes inn i de aller fleste sammenhenger, men har vi supermakter tilsvarende Tyskland som vi trenger å frykte på samme måte i dag? Et eksempel er USA. Verdens største supermakt er i åpen krig mot ”terrorisme” i Afghanistan og Irak. Disse krigene har USA og allierte gått inn i til tross for at hovedmedlemmer av NATO har lagt ned veto mot det, og man ser stadig USA ignorerer omverdenen når landet har satt seg ut et mål, eller et oljefelt, de vil ha. Det er for så vidt ikke noe nytt. USA har grepet inn i en rekke land der kommunistiske regjeringer er i ferd med å få, eller har fått makten. F.eks Korea, Vietnam og land i Mellom-Amerika. Tittelen ”verdenspoliti” har de selv tatt, til tross for protester gang på gang fra resten av det internasjonale samfunnet.
Det er grunn til å frykte amerikanernes imperialisme, grunn til å være våken, og grunn til å gå til motstand mot det. Norge er ikke i fare for et angrep fra USA, men vi skal likevel ikke tolerere at et land angriper andre suverene land i ”selvforsvar”. Det burde vel holde at kulturen og merkevarene deres invaderer landene, slik som de gjør over hele verden (…) Det er andre militærmakter verden også bør holde et øye med, spesielt de med atomvåpen: Nord-Korea, Kina, India, Pakistan m. fl.
Øverland vil ikke bare at vi skal være obs på hva som kan skje med oss selv, men at vi ikke skal tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer oss selv. Han oppfordrer rett og slett til god gammeldags solidaritet, en solidaritet som ikke bare kvikner til når TV-skjermene er fulle av bølger. Vi skal ikke tåle at andre lider, vi skal ikke tåle at andre har det verre enn oss selv. Alle nordmenn over 7 år vet at det sulter og dør mennesker i Afrika hver eneste dag, de fleste over 13-14 vet at barnesoldater slåss i en krig hver eneste dag, alle nordmenn vet at vi har det bedre enn dem. Akkurat dette sier Øverland i 1937, og akkurat det samme er fakta i dag. Men har vi ikke lært noe siden den tid da? Heldigvis har nødhjelp og hjelpeorganisasjoner blitt litt mer trendy i det siste, og folk graver kanskje femtilappen opp av lommen litt oftere, selv om de vet at de har råd til å gi vekk det tidobbelte. Vi har en livsstil i Norge tilpasset vår inntekt, og det skal tydeligvis mye til for noe er viktig nok til at noe fra hverdagen vår må gå tapt. Du må ikke skylde på åker og fe, og at du har mer enn nok med det! Dette skriver Øverland, og selv nordmenn med minimal selvinnsikt vil forstå at problemene i vår hverdag er grusomt trivielle i forhold til hva som skjer ellers i verden. Vi vet det så inderlig godt, men tåler det så inderlig vel.
Som jeg har eksemplifisert, kunne deler av Øverlands dikt nesten like gjerne være skrevet i dag, men jeg tror fremdeles det kun blir tatt frem og sett på i lys av krigen som fulgte kort tid etter. Dette er synd fordi kultur har rokket i grunnvollene til mange personer før, og i de nevnte situasjonene kunne de fleste nordmenn trenge et godt jordskjelv. |
