’Jeg er hjemme!’ ropte Marthe. Hun slengte fra seg skolesekken og løp inn i stuen.
’Hei Marthe’ kom det ifra stuen. Det var bestefar som satt og ventet på henne. Hun løp bort til ham og ga ham en stor klem. ’Så stor du har blitt jenta mi, tenk at du har blitt tolv år allerede!’ sa han. Bestefaren hennes var kommet til bygda for å bo hos dem i noen uker på ferie. Marthe hadde gledet seg kjempelenge til han skulle komme. Hver gang hun hadde besøk av ham fortalte han om spennende historier fra han var ung. Marthe hadde hatt om 2. verdenskrig på skolen. ’Kan jeg stille deg noen spørsmål om det som skjedde, bestefar?’ sa hun. ’Det vil jeg gjerne’, svarte han. Marthe satte seg på fanget hans og tok et kamferdrops. Bestefaren hennes hadde vært flyger i den britiske hæren under den andre verdenskrig. ’Kan du fortelle meg hvordan Hitler og Tyskland ble stoppet?’ spurte hun. ’Jeg har jo fortalt det tusen ganger jo, blir du ikke lei?’ sa han. ’Nei, vær så snill! Det er så spennende å høre om da du var i krigen, ’ sa Marthe. ’Greit så skal jeg gjøre det da, men sett deg godt til rette for dette kan bli skummelt’ sa han også lo de litt begge to.
’Du husker jeg fortalte deg om at Tyskland invaderte Polen, gjør du ikke?’ ’Ja, hva var det igjen?’ spurte Marthe. ’Det var i september 1939 da landeområdene ble delt mellom Tyskland og Sovjetunionen. Dette var det Hitler og Stalin som bestemte. Du husker han, gjør du ikke?’
’Ja, det gjør jeg, det var han som ledet Sovjetunionen det, ‘ svarte hun.
Helt korrekt, svarte han. ’Vi fortsetter’ sa bestefaren og fortalte videre.
De hadde en avtale om at de skulle dele Polen mellom seg. Dette var en stor bonus for Hitler. Han hadde da ingen å frykte når han skulle angripe Polen. Hitler ville ikke ha Sovjetunionen til fiende og regnet heller ikke med at Vestmaktene ville støtte Polen.
1. September gikk Tyskland til angrep mot Polen. Til Hitlers store overraskelse holdt den Engelske statsministeren, Chamberlain, sitt løfte. Han erklærte krig mot Tyskland to dager senere. På denne måten var den 2.verdenskrigen i gang.
Ett år senere var det Danmark og vårt hjemland Norge som fikk gjennomgå. Tyskland okkuperte begge landene. Når dette skjedde var Frankrike redde for at de ville okkupere deres land også. I tilfelle dette angrepet skulle skje, hadde Frankrike fått hjelp fra Storbritannia som hadde sendt en stor hær til dem for å hjelpe. Tyskerne angrep både Nederland og Belgia. På grunn av at landskapet mellom disse landene var flatt og åpent, kunne tyskerne flytte seg lett over til den franske grensa. Derfor hadde Frankrike en stor hær langs grensa. Frankrike hadde undervurdert Tyskland kraftig, for idet Tyskland angrep Belgia sendte de franske nesten hele sin hær for å hjelpe. Tyskland hadde samlet seg ved et annet sted i tillegg for å angripe landområdet når Frankrike gikk inn for å hjelpe Belgia. Dette landområdet hadde smale og trange veier. Det var derfor ikke det stedet de franske regnet med at Tyskland ville sende kolonner med tanks gjennom. Derfor ble grensa voktet av få og svake tropper. Noe Frankrike var veldig uheldige med.
Tyskland kom seg lettvint gjennom til Nord- Frankrike. De hadde regnet med å bruke ni dager til å komme gjennom med våpnene og de store tanksene sine. De brukte til sin store overraskelse bare to dager. Den britiske og den franske hæren klarte ikke å stoppe tyskerne og måtte trekke seg.
Tysklands neste trekk var å angripe Storbritannia. ’Hvordan klarte tyskerne å komme seg over til Storbritannia der som det bare er vann?’ spurte Marthe plutselig. Bestefaren tok seg en stor slurk av kaffekoppen og fortsatte. Tyskerne brukte jagerflyene sine til å komme seg over. Først så det ut til at de vil klare å komme seg over til motstandernes land, men plutselig snudde det. De tyske jagerflyene innså at de hadde allerede mistet mange tyske fly og de visste at de ikke ville klare å komme seg hele over. Angrepet mot Storbritannia ble Hitlers og Tysklands første store nederlag.
’Hva skjedde etter angrepet?’ ville Marthe vite.
Bestefaren fortalte videre. Etter angrepet stod Storbritannia alene mot Tyskland. Derfor ønsket de et nytt land som de kunne slå seg sammen med. Storbritannia ønsket et stort land på sin side og et som hadde mye makt. Dette landet kunne jo ikke være andre enn USA.
Det eneste problemet var at president Roosvelt hadde lovet at ingen av de amerikanske soldatene skulle dø i en krig utenfor hjemlandet sitt.
Istedenfor å involvere seg i krigen hjalp han Storbritannia ved å låne bort våpen til dem.
Etter hvert fikk Storbritannia endelig ett land på sin side, dette kom nok ganske uventet på de fleste. Det var Sovjetunionen. Siden Tyskland ikke hadde en avtale om å angripe Sovjetunionen, gjorde de det. Sovjetunionen var dårlig forberedt på dette.
Det var Stalin som styrte Sovjetunionene. Han stod nå alene mot Tyskland. ’Dette skremte ham! ’sa bestefaren. ’Ja, det skjønner jeg godt at det gjorde. Jeg hadde aldri turt og stått der alene og måtte sloss med en kjempemektig hær, ‘ sa Marthe. ’Men hva skjedde videre?’ spurte hun.
Den samme dagen som Tyskland angrep Sovjetunionen gikk den britiske statsministeren ut med at Sovjetunionen var nå på Storbritannias side i kampen mot Tyskland. Dette kan vi si var et lite vendepunkt.
’Her kommer min historie, du husker jeg fortalte jeg var soldat i den britiske hæren?’ sa bestefaren.
’Ja, det husker jeg veldig godt. Fortell litt om det da. ’ sa Marthe. ’Ja og det er det jeg kommer til nå, Marthemor, ’ sa han.
Det var i juni i 1944. Jeg var tjue år og på mitt beste i den britiske hæren. Denne dagen blir også kalt for D-dagen. Jeg hadde akkurat avsluttet min flyger- opplæring. Soldater fra Frankrike, Storbritannia og USA, også kalt de allierte, gikk i land i Normandie i Frankrike. Taktikken var at Tyskland måtte kjempe på to fronter samtidig, noe som var veldig krevende for Tyskland. I tillegg til å sende vår britiske hær til Normandie, ble det også sendt mye krigsutstyr til Sovjetunionen som skulle angripe tyske hærer i deler av Afrika og Italia.
NÃ¥ var det amerikanerne og de britiske som hadde overtaket.
Jeg husker det øyeblikket utrolig godt, for jeg skulle nå ut på mitt første bombe- tokt over flere tyske byer. ’Grudde du deg bestefar?’ måtte Marthe spørre.
’Jeg var selvsagt veldig spent og lurte på hvordan dette skulle gå’, svarte han og fortalte videre.
Jeg satte meg inn i bombefly nummer GT-874. Vi fløy over flere byer i Tyskland. Der så jeg at store deler av Tyskland var bombet. Noen steder fløy vi så lavt at jeg nesten kunne se mennesker som sto og ropte etter hjelp. Jeg tenkte flere ganger for meg selv at stakkars alle disse uskyldige menneskene som har blitt dratt inn i denne forferdelige grådige krigen.
Jeg hadde flere ganger lyst til å plukke opp uskyldige barn som gråt og lengtet etter å se moren sin og være på et trygt sted.
Jeg skulle nå slippe ut min første bombe. Den ville ødelegge for flere tusener av mennesker. ’Var dette min skyld?’ tenkte jeg plutselig. Det var tanken på hva Hitler og de tyske hadde gjort mot våre land at jeg kom på hva som var min plikt.
’Var det dette som stoppet Hitler og Tyskland i å fortsette?’ spurte Marthe betenkelig.
’Ja, nå skal du høre her!’ sa bestefaren. Etter at Tyskland ble presset på alle fronter måtte Hitler til slutt overgi seg. ’Du husker at krigen sluttet i Norge 8. Mai 1945?’ spurte bestefaren hennes. ’Ja, det husker jeg, men hva skjedde før det?’ lurte hun på.
Tidligere på året i januar tok de Sovjetiske soldatene tilbake den polske hovedstaden, Warszawa som tyskerne hadde tatt tidligere.
Deretter i februar gikk de Sovjetiske soldatene på grensa til Tyskland i øst. Amerikanske og britiske soldater gjorde det samme og nådde fram på Tysklands grense i vest. På den måten var Tyskland omringet. De hadde klart å beseire det mektige landet.
Den 30. April tok Hitler sitt eget liv. Ikke lenge etter overga også Tyskland seg.
2.verdenskrig har gitt utrolig mange inntrykk på de fleste av oss. Selv i dag blir det snakket mye om det og diskutert hva som kunne blitt gjort annerledes. ’Jeg kan ikke tenke meg hvor fælt det ville være å være barn på den tiden. Ikke kunne gå ut og leke eller vise seg fram for andre mennesker. ’sa Marthe.
’Ja, tenk på det! Det har blitt gjennomført flere tusener av bombetokter så ingen kunne gå ut. Folk lagde seg bomberom der de gjemte seg i håp om at denne krigen snart skulle ta slutt. Det var en forferdelig tid det, som alle ble preget av, ’ sa bestefaren.
’Nå har jeg jammen pratet meg bort helt til kvelden har kommet og det begynner å bli sent. Nå er det på tide å legge seg Marthe! Enhver historiker har behov for søvn, ’ sa bestefaren og smilte.
’Neste gang skal jeg fortelle deg om hvordan fredsoppgjøret gikk etter den 2.verdenskrig, ’ sa han til Marthe som nesten hadde sovnet allerede. |
