Standardformat
Ja, jeg har fridager, sykedager, lekedager og lesedager. Skulle bare ønske jeg kunne få en fridag, fra tanker, plikter, stress og en kravstor verden. Noen ganger føles det uoverkommelig. Fortell om familien din i historisk lys? Familien min er ikke spennende. Bare A4. Standard. To barn, gutten er eldst. Ingen dør før fylte 70, ingen skiller seg og ingen får barn utenom ekteskap. Riktignok ble farmor gravid som forlovet, men da giftet hun seg sannelig fort.
Medlemmer av motstandsbevegelsen, ja. Ingen tør å fortelle historier som egner seg. Kanskje kan jeg lage en beretning om matvaner før og nå. Vet ikke om jeg orker å fortelle om kjeledyr som ble spist til middag og sild som ble stekt i tran i mangel av smør.
Når læreren sier ”I dag skal vi gjøre noe spennende. Vi skal se film”, vet den rutinerte elev at det neppe er noen grunn til å poppe champagnen. Selvom vi blir lovet at "denne er faktisk morsom", hjelper det så lite. Humoren kommer 60 år for sent. For selv om ”film” generelt kan deles i fiksjon og dokumentar, finnes det også en tredje sjanger som lever en lyssky tilværelse, gjemt bak nedstøvete vhs-covere i en lite besøkt fløy av skolebiblioteket. Vi snakker om undervisningsfilmen, en sjanger med et potent informeringsbehov og svært få kvaliteter utover dette.
Problemet med verden i dag, er at du er nødt til å ha en mening om alt. Du er ikke normal om du ikke ser på nyhetene ti ganger om dagen og engasjerer deg i forebyggende tiltak mot rus blant ungdom. Eller hvis du går på diskotek i stedet for å sitte hjemme og diskutere fremtiden med foreldrene dine. Og de stakkars idiotene som gjør alle leksene sine, de blir faktisk godtatt i miljøet. Så lengde de ikke er funksjonshemmede eller har en annen hudfarge enn melkehvit. |
