Hver dag lærer vi om hva som skjer andre steder i verden. Hver dag ser vi bilder av ødelagte byer, og av barn som gråter. Hver dag får vi høre om grusomme ting som har skjedd de siste 24 timene. Når vil dette ende?
Vi tenker kanskje at ting løser av seg selv og at vi ikke trenger å bry oss, for et er det sikkert andre folk som gjør. Det er ikke sant, for hvis jeg forteller deg at over 1.1 milliard mennesker mangler rent drikkevann. Føler du at det fortsatt ikke er noen grunn til å bry seg?
Slik som Kofi Annan stadig vekk sier :"Vi, nordmenn vet egentlig ikke hvor godt vi har det." Det er jeg faktisk enig i, men jeg tror han har misforstått en smule. Helt innerst inne vet vi at vi er utrolige heldige som lever i verdens rikeste land, i ølge HDI. Vi blir jo trossalt minnet på hver dag at barna i Afrika har verken råd til mat eller klær. Sannheten er at vi ikke klarer å være lykkelige i den hverdagen vi selv har utarbeidet.
Her om dagen leste jeg i KRL-boka om en kvinne som ble dratt ut av bussen for å se gerilja-soldatene brenne ned alt levende i en landsby. Det gjør meg vondt. Vil vi virkelig ha det sånn? Må vi drepe for å få det som vi vil?
Borgerkrigen i Kongo er et godt eksempel. Landet er rammet av hungersnød, sykdom og elendighet. Jeg leste en artikkel der det stod at en mor ble tvunget til å se sine egne barn bli torturert og drept. Og hva slåss de om? Jo, de slåss om gullgruver som I-landene har greid og okkupert. Vi har da penger nok. Vi kunne heller ha kjøpt det, istedenfor å gå til verks med vold. Dessuten gjør små uskyldige barn ingen skade. I Europa føder en kvinne i gjennomsnitt 1.4 barn, mens en kvinne i Midtøsten føder 3.5 barn. Allikevel er det flest barn i Europa.
Jeg vet at vi i velferdsstatene også har det vondt og vanskelig, men da er det ikke snakk om hat, sult, elendighet og sykdom. Problemer som stress, suicidal og depresjon kommer da frem. Er det ikke det ene, så er det det andre. Vi vet vel ingenting om hvordan det er å tjene 7 kr. dagen, og hvordan det føles når vi ikke har noe sted å bo. Vi jobber ræva av oss for å tjene penger til større hus, hytte og båt. Vi har verken tid til venner eller familie før vi pensjonerer oss. Da kan vi likegodt omskrive Haldis Vesaas' dikt; "Det finnes ikke noe VI, men JEG!"
Men hva er egentlig urettferdighet? "Urettferdighet er når fattigdom, sykdom, rasisme og hat blir satt opp mot shopping, fotballtrening og lekser." En såkalt personlig definisjon av urettferdighet, men i virkeligheten er det mye mer. En er nødt til å komme seg ut av skallet, for å se hvordan verden egentlig er.
Vi kan faktisk sammenligne livet vårt med en såpeboble. Vi lever i en perfekt verden i bobla og aner ingenting om elendighet før bobla sprekker. Vi ser på urettferdighet som når vi må stå 5 minutter ekstra ute i regnet og vente på bussen, eller at det ikke er mer saft i kantina. Dette sammenlignet med problemer som skjer i f.eks Afrika, kan man trygt si at dette er ingenting i forhold til det. Sånne små problemer er vi, i de rike landene, verdensmestere til å legge merke til.
Hvis du tenker deg ordentlig om nå, etter at du har lest dette. Hva er egentlig urettferdighet for DEG?
|
